Vi mener bærekraft er et premiss for den beste festivalopplevelsen, og bærekraftsarbeidet vårt er godt etablert og integrert i alle deler av organisasjonen vår i dag.

Øya har arbeidet med miljø og bærekraft siden første festivalen i 1999. Vi har vunnet mange priser for vårt arbeid med bærekraft, blant annet European Festival Awards (2009), Matprisen (2014), Årets Miljøfyrtårn (2022), International Greener festival (2020 og 2025) m.fl. For å sikre en faktisk utvikling har vi en rekke sertifiseringer: Miljøfyrtårn, A Greener Future, Balansemerket og Tilgjengelighetsmerket. Du kan lese mer om disse på bunnen av siden.

I 2023 lagde vi en strategi som strekker seg til 2030 og definerer mål innen tre fokusområder:

• natur, miljø og klima
• likestilling, inkludering og mangfold
• lokal tilhørighet og sosial bærekraft

Du finner mer info om arbeidet vårt innenfor fokusområdene under punktene i menyen. Les Sustainability Strategy 2023-2030.

Du kan lese mer om tiltakene som er gjort i bærekraftsrapport for 2025.

Har du innspill? Send en mail til [email protected] 

Øyas bærekraftshistorie

Øyafestivalen har (nesten) hele tida vært opptatt av miljø og bærekraft. Det startet med det som var mest synlig på festivalen: søpla. Omtrent samtidig ble Varesentralen opprettet, en avdeling som tar vare på alt vi eier og sørger for miljøvennlige innkjøp. Øyas miljøhistorie er lang, det har skjedd mye hvert eneste år. Vi har jobbet oss gjennom område for område, felt for felt, og samtidig ivaretatt og videreutviklet tiltakene som allerede var på plass. Resultatet er en organisasjon der miljø og bærekraft spiller en rolle i absolutt alt vi holder på med, fra gjenbruk av skruer, via økologisk, lokal mat, til klimaregnskap og sertifiseringer.

I dag er miljøarbeidet like viktig som arbeidet vårt med tilrettelegging og inkludering, og vi har fortsatt mange, mange planer om hva vi har lyst til å gjøre i årene som kommer.

Natur, miljø og klima

Dette området er det Øyafestivalen har lengst fartstid innenfor når det gjelder bærekraftsarbeid. Vi har ført klimaregnskap siden 2005 og her følger info om våre største kutt.

• Ved å gå over på faststrøm i 2010 kuttet vi 97% av utslippene våre knytta til energi.
• Vi har kuttet 73% av utslippene på mat siden 2018 - det kan hovedsakelig knyttes til kjøttkutt.
• I 2025 hadde vi høyeste andel økologisk mat på lenge, nemlig 95%! Vi har ligget over 90% siden 2015 og kan derfor smykke oss med gullmerket fra DEBIO.
• Vi har redusert andel restavfall med 68% siden 2013 og har en sorteringsgrad på 73% på det vi leverer til Norsk Gjenvinning. I tillegg har vi gitt bort 8,8 tonn med overskuddsmat og –ting i 2025 - altså ting som ville blitt kastet om vi ikke ga det bort. Vi har rekordlavt avfall per person per dag i 2025 med bare 340gram.

Måten å måle utslipp på har utviklet seg mye siden 2005, her har vi forsøkt å regne med dagens standarder for å få sammenlignbare tall. Men vi har også mye mer informasjon nå enn vi hadde før.

Publikumstransport ble for eksempel klimakalkulert for første gang i 2024 og vi har forbedret spørsmålene i undersøkelsen en del til 2025, så noe som ser ut som et mye større utslipp kan til dels forklares med at vi vet mer om hvor våre utenlandske gjester reiser fra.

Dette må også ses i perspektivet av vår totale publikumsmasse, der 77% kommer fra Oslo og Akershus og totalt 74% reiser til festivalen med kollektivtransport, sykkel eller til fots.

Dersom vi medregner publikumsreiser står transport for ca 84% av Øyafestivalens totale utslipp.

Likestilling, inkludering og mangfold

Ønsket om å være en likestilt og mangfoldig festival som er tilrettelagt for alle, er ikke nytt. Øyafestivalen startet i 2009 arbeidet med å rette opp kjønnsbalansen på scenen, og har hatt ca 50/50 fordeling mellom kvinnelige og mannlige artister hvert år siden 2016.

Sertifiseringer er viktig for å kvalitetsikre arbeidet så vi har hatt Tilgjengelighetsmerket fra Norske Kulturarrangører siden 2018 (med to resertifiserimger) og Balansemerket siden 2023. Dette innebærer å tilrettelegge arena, nettside og kommunikasjon best mulig for alle gjester samt opplæring/kursing av alle ansatte med jevnlige mellomrom.

Rullestolramper har lenge vært en selvfølge og arbeidet har utviklet seg til å inkludere solsikkearmbånd for folk med usynlige funksjonsnedsettelser til en stillesone der man kan ta seg en pause i løpet av festivaldagen. I 2025 satte vi ekstra fokus på mental helse med temaet Ser deg på Øya, i samarbeid med humanitærpartner Unicef.

Lokal tilhørighet og sosial bærekraft

Å være en del av Oslo og Tøyen er kjempeviktig for oss. Vi anser oss selv som en Oslo-festival for Oslofolk (og omegn – i bred forstand!), uten camp, og uten parkeringsplass. Å bidra til at Oslo har posisjonen som en av verdens mest bærekraftige byer er et mål for oss, og ikke minst at Tøyenfolket skal tenke på oss som en god nabo.

Vi velger omtrent årlig en lokal organisasjon som billettkjøpere kan donere penger til i kjøpsprosessen. Vi har prioritert tiltak som gir aktivitet til barn og ungdom. Dette har blant annet vært Tøyen Orkester, Tøyen Sportsklubb og Ildfluene. Vi har i tillegg finansiert basketballbanen på den gamle sirkustomta (norsiden av flerbrukshallen). Vi ønsket oss et mer stabilt underlag da det ofte ble problemer med støv eller gjørme ved Sirkus-scenen. Dette har nå, i samarbeid med Bymiljøetaten, blitt en attraktiv arena med både basket- og fotballbaner.

Bærekraftstema

For å drive bærekraftsarbeidet framover velger vi oss et tema hver år, som vi kan fokusere på når det gjelder utvikling og kommunikasjon internt og eksternt.