Helt fra starten er det fri aldersgrense på festivalen, og de under 12 år går gratis. Dette er viktig for oss, fordi vi ønsker å gi tilgang til store konsertopplevelser til alle som liker musikken vi presenterer. Vi tror at store aldersforskjeller i publikum ikke har noe å si, så lenge det er en rød tråd i det vi presenterer.

Vi vil ikke at publikum skal vasse i avfall, og vi vil heller ikke at parken vår skal være full av søppel når festivalen er over. Avfallshåndtering settes for alvor i system i 2001, med dedikert Miljøstasjon og sortering i flere fraksjoner. Ikke noe mer av at alt havner i samme dunk!

Et ganske hårete mål blir satt: Øya skal bli verdens grønneste festival. Det betyr både at vi skulle utvikle oss selv som festival, men også at vi helt fra start vil gi publikum muligheten til å være mer miljøbevisste.

For å få skikkelig sving på avfallshåndteringen og panten, innleder vi et samarbeid med Natur og Ungdom. På miljøstasjonen har mellom 150-200 frivillige fra Natur og Ungdom håndsorterert alt avfallet vårt i et økende antall fraksjoner (hele 24 i 2025), og de har hjulpet oss med å holde parken ren og pen.

I samarbeid med OIKOS - Økologisk Landslag starter prosjektet Økorock, med økologisk mat. Øya samarbeider med restaurantene som serverer mat. Det første året er 95% av kjøttet, 90% av frukt og grønt og 100% av bakevarer, meieri og egg økologisk. Allerede i første år med økosatsning fikk vi sertifisering fra Debio.

Dette arbeidet har fortsatt med. 95% av alle råvarer var økologiske i 2025.

Vi er det første arrangementet i Norge som ble Miljøfyrtårnsertifisert, og vi er involvert når Miljøfyrtårn utvikler kriteriene for hva et grønt arrangement egentlig er. Vi har siden 2004 blitt resertifisert hvert tredje år, og leverer rapport hvert eneste år.

Vi har et sterkt ønske om å formidle miljøarbeidet vårt, og som en del av det lanserer vi for første gang Miljøhåndboka i 2004 i samarbeid med GRIP, en stiftelse som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 1992. Første utgave blir trykket i 2000 eksemplarer. I forordet står det «Hvorfor satse på miljø? Fordi det bidrar til at også kommende generasjoner kan glede seg over ren natur.» Vi mottar også Oslo Kommunes miljøpris.

Miljøhåndboka revideres flere ganger, sist i 2023 (kun nettutgave).

Vi mottar for første gang sertifisering fra A Greener Festival, som vi siden dette året har mottatt hvert eneste år! Vi er første skandinaviske festival som får denne utmerkelsen. Selve prisen er laget av gjenvunne plastflasker, CD-er og gummistøvler, som seg hør og bør for en miljøpris.

Med miljøbrillene på, blir det vanskelig å stå og se på at festivalen drives på dieselaggregat. Det blir derfor startet opp et prosjekt om å få Middelalderparken tilkoblet fastnettet med stor nok kapasitet til å drifte festivaler. Det skjer i samarbeid med Oslo kommune og Hafslund, og står klart i 2011. Når vi flytter til Tøyenparken i 2014, gjør vi det samme der.

Satsingen på faststrøm har resultert i et kutt på 97% av utslippene våre på strøm fra 2006 til 2024

Etter festivalen i 2009 begynte vi å diskutere kjønnsbalanse litt mer gjennomgående, og dette året har vi 50% kjønnsbalanse på headlinerne på hovedscenen, med Robyn, MIA, Pavement og Motorpsycho. Vi fikk allikevel ganske mye kjeft, for resten av programmet. Dette skjedde samtidig som flere og flere kvinner begynte å bygge musikkarrierer. Fra ca 2016 og fremover har vi tilnærmet 50% kvinnelige artister eller band med kvinnelige medlemmer i på alle scener.

DEBIO innfører serveringsmerker med gull, sølv og bronsje. Etter ti år med økosatsning er vi de første som får gullvalør når serveringsmerkene innføres. Det betyr at minimum 90% av maten som serveres på festivalen, både til publikum, frivillige og artister, er økologisk. Store deler av den er fortsatt produsert av lokale produsenter. Det satses også på økologisk drikke.

Samtidig som vi flytter til Tøyen, starter vi opp flere lokale prosjekt der – det er viktig for oss å være en del av nabolaget. Vi lager nesten hvert år innsamlinger til inititiv, organisasjoner og foreninger i området som jobber med aktiviteter for barn og unge. Seinere starter vi opp flere sysselsettingssamarbeid på Tøyen.

For å få ned restavfallet vårt, innfører vi tallerkener som faktisk kan spises (selv om de ikke smaker kjempegodt…). Tallerkenene er produsert av damppresset hvetekli. En fin måte å få i seg fiber på festival, sa daværende miljøsjef Ingrid Kleiva Møller til DN.

Den mengden med økologisk øl Øya trenger har vært vanskelig å få tak i Norge, men i 2016 snur det! I samarbeid med Ringnes lanserer vi endelig Ringnes Ufiltrert.

I 2025 er 28% av det totale drikkeutvalget økologisk. 59% av vinutvalget er økologisk, og man kan nyte økologisk alkoholfri drikke fra Empress og Safteriet.

Vi vil at Øyafestivalen skal være for alle, og gjør har fokus på å sikre at parken er tilgjengelig, også for de med nedsatt funksjonsevne. Alle skal ha tilgang på de ulike tilbudene. Rampene foran scenene får også strøm, sånn at rullestoler kan lades der. Vi mottar Tilgjengelighetsmerket fra Norske Kulturarrangører.

Selv om festivalen har vært driftet på strøm, har det vært brukt dieselmaskiner og kjøretøy når vi rigger festivalen opp og ned. Men ikke nå lenger! Vi gjør et løft på elektriske maskiner, og de som ikke finnes går over til biodiesel frem til elektriske maskiner blir tilgjengelige for oss.

Etter noen år med testing av ulike typer «nedbrytbare» glass, får vi endelig innført gjenbruksglass på festivalen. Vi gjennomfører også et forskningsprosjekt sammen med NORSUS, med støtte fra Handelens Miljøfond, for å finne ut hvilket gjenbruksglass som er det mest miljøvennlige. Det viser seg at det for Øya, med vårt system og lave svinn, er nettopp gjenbruksglass. Med dette blir engangsplast historie.

Målet fra 2002 blir nådd, når vi under A Greener Future Conference i London mottar selveste hovedprisen, verdens grønneste festival. Vi får også prisen for Circular Festival Award (for reduced waste & resourcefulness). Miljøsjefen må hjem og i retrospektiv karantene takket være covid-utbrudd, så det blir en laber feiring.

Green Producers Tool får støtte av Forskningsrådet for å starte arbeidet med et klimaverktøy for kultursektoren, og Øyafestivalen blir med i et samarbeid mellom filmselskapet Babusjka AS, Den Norske Opera & Ballett, Strix, Hovedorganisasjonen Virke, Innocode, CICERO og Norges Forskningsråd. Vi gjør grundige kartlegginger og jobber tett med klimaforskere og utviklere for å lage et verktøy for festivaler, som hjelper til med både måling, sammenligning, planlegging og rapportering.

I samarbeid med Klimato og alle restaurantene på festivalen, klimaberegnes og merkes alle menyene så publikum kan ta informerte valg. Gjennomsnittet per rett landet på det anbefalte nivået 0,5 kg CO2 per rett, mens snittet i Skandinavia er hele 1,7 kg CO2. I samme år halverer vi mengden kjøtt, og gjør vårt eget frivilligkjøkken helvegetarisk.

Etter 18 år som Miljøfyrtårn mottar vi utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn! «Etter 20 i bransjen fortsetter Øya med aktiv nytenking, uttesting og samarbeid for å finne nye og enda mer miljøvennlige løsninger – og flytter grenser for å gjøre festivalbransjen mest mulig bærekraftig og sirkulær», står det i begrunnelsen.

Kjøttfri mat er god mat, for magen og miljøet. I 2022 ble crew-cateringa (der frivillige og stab spiser) kjøttfri/pescetarisk. Her lager kokketeamet vårt all mat fra bunnen av, så den er næringsrik og god. Dette kjøkkenet serverer ca 16 000 varme måltider ila festivalperioden, i tillegg til brødmat og snacks, så det er ikke småtterier!

I samarbeid med Norske Kulturarrangører relanserer vi Miljøhåndboka med nytt og oppdatert innhold. Samtidig lager vi Grønn Arrangementstandard, en veileder for arrangører som ønsker å jobbe systematisk og målrettet med å bli et mer bærekraftig arrangement. 35 arrangører signerer standarden idet den lanseres, og forplikter seg til å jobbe etter den.

Gjennom året bruker vi mye tid på å jobbe med hvordan vi vil at organisasjonen og festivalen skal være for publikummere, ansatte og frivillige. Vi blir medlem av Balansekunst, som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv, og mottar også Balansemerket som festival som jobber mot diskrimering og seksuell trakassering. Vi innfører også Solsikkeprogrammet, som er et armbånd man kan bære om man har en usynlig funksjonsnedsettelse som gjør at man kanskje trenger litt mer tid, ro, hjelp, eller bare litt plass.

Skrotnisse Mari samler inn og gir bort ting som vi ikke trenger lenger. Det er noe usikkert hvor mye hun gir bort dette første året, men i 2024 kommer hun opp i 4,5 tonn med ting som reddes fra å bli søppel til å få et nytt liv. Se video om Skrotnissen

Vi ønsket oss et mer stabilt underlag da det ofte ble problemer med støv eller gjørme ved Sirkus-scenen. Derfor tok vi kostnaden med å legge et permanent dekke for en åpen idrettsarena for lokale barn og unge. Dette har nå, i samarbeid med Bymiljøetaten, blitt en attraktiv arena med både basketbaner og fotballarena.

Vi tar siste steget i kjøttkuttet som har pågått på matområdet i flere år. Nå er alle matboder kjøttfrie/pescetariske (det stilles naturligvis strenge krav til hva slags sjømat som kan serveres). Alle matboder må ha minst en vegansk rett. Se videoer om arbeidet til Mamas Mat og Breddos

Som en del av årets miljøtema, “Natur”, gjorde vi en kartlegging av biomangfoldet i Tøyenparken i samarbeid med Bymiljøetaten, som eier Tøyenparken. Kartlegginga kan leses her. Det ble også gjort målinger av grunnen i parken før og etter arrangement for å kartlegge festivalens påvirkning på naturen i parken. Det har ført til bedre beskyttelse av trærne og gresset der mange beveger seg, både under rigg og gjennomføring, da man så en del kompresjon av bakken. Det gjøres nå jevnlige målinger og god rehabilitering av parken etter endt festival.

I år har vi ny skrotnisse da Mari dessverre måtte på en annen jobb. Vilde får med seg en assistent og har derfor mer tid til å takle alt som kommer inn fra festivalens avdelinger. De klarer å gi bort hele 8,8 tonn med mat og ting som får nytt liv fremfor å havne i søpla!

Vi setter fokus på utenforskap og ensomhet, og normaliserer vanskelige følelser, i samarbeid med Unicef og andre aktører. Det overordnede temaet er mental helse, men med fokus på festivaler som viktige fysiske møteplasser i en digital hverdag. Vi har blant annet møteplasser med Venn for å gjøre det enklere å gå på festival alene og skravlebod på matområdet. Kampanjen “Issues kommer til Øya” med fokus på normalisering av vanskelige følelser er shortlistet til den internasjonale kommunikasjonsprisen Epica Awards. Samarbeidet er også nominert til en pris under European festival awards.

I Norden har trenden om å bruke mer av de råvarene vi selv kan dyrke i vårt klima fått et godt fotfeste, og fler og fler restauranter velger å la grønnsakene spille hovedrollen.

Matsvinn er et økende problem og fokuset var på hvordan vi kunne bli flinkere internt og drive informasjons- og holdningsarbeid ovenfor publikum.

Mål: å stake ut veien til en fossilfri framtid med tiltak som å drifte Hagen-scenen på solceller, kutte fossilbilene i interntranport, test av elektriske anleggsmaskiner og utfasing av plastemballasje.

I samarbeid med våre miljøpartnere er vi oppe i en resirkuleringsgrad på ca 70%. Vi i Øyafestivalen satser stadig på å bli enda bedre, og vi jobber med å om bruke så mye som mulig, redusere plast, bruke sporbar energi, minske matsvinn og unødvendig emballasje. Og alle disse tingene håper vi at du som publikum hjelper oss med, både på festival og hjemme!

Øyafestivalen samarbeider med Norsk Gjenvinning, Natur og ungdom, Bykuben, Fretex og Debio Info.

I samarbeid med Klimato og alle restaurantene på festivalen, klimaberegnes og merkes alle menyene så publikum kan ta informerte valg. Gjennomsnittet per rett landet på det anbefalte nivået 0,5 kg CO2 per rett, mens snittet i Skandinavia er hele 1,7 kg CO2. I samme år halverer vi mengden kjøtt, og gjør vårt eget frivilligkjøkken helvegetarisk.

En workshop med hele organisasjonen gjorde at vi innførte tiltak som fremmet sirkulære løsninger og sparte oss for store utslipp. For eksempel ansettelse av Skrotnisse (som gir bort ting som ville blitt avfall), ny isbitleverandør som leverer is i gjenbrukbare kasser og utlånstrøyer til frivillige – slik at disse gjenbrukes i flere år. Disse, og flere tiltak, har blitt videreført.

Sammen med Naturhistorisk museum satte vi fokus på utrydningstruede fugler. Vi ga gratis inngang til museet til alle med Øyabånd, ga fuglene to minutter spilletid på Amfiet før hver headliner – med informasjon på storskjermene. Vi gjorde også en utredning av biomangfoldet i Tøyenparken samt undersøkelse av vår påvirkning på marken og trærne. Dette har ført til flere og bedre tiltak for å beskytte parken i 2025, som bedre markbeskyttelse der det er mye trafikk under rigg og festival, inngjerding av trær og deres dryppsone runder rigg og informative trebeskyttere under festival samt tydelige retningslinjer til alle som skal være i parken under rigg og festival (internt, leverandører, partnere osv).

I 2025 flyttet vi fokuset over på sosial bærekraft med temaet “Ser deg på Øya”. Det omhandlet ensomheten i vår digitale tidsalder og festivaler som viktige fysiske møteplasser. Vi setter fokus på utenforskap og normaliserer vanskelige følelser, i samarbeid med Unicef og andre aktører. Vi har blant annet møteplasser med Venn for å gjøre det enklere å gå på festival alene og skravlebod på matområdet. Stillesonen, på sin side, gir rom for å ta en pause i ro og fred.