Tanker om årets Øya-program

Hvordan vil du beskrive årets Øya-program?

Birgitte: – Kanskje et kjedelig svar, men tenker at årets Øya-program byr på noe for de fleste, men uten å bli generisk. Synes det har en veldig god balanse av ungt og gammelt, nytt og etablert, smått og stort, og i mange stilarter og sjangre.

Er det noe i programmet du er spesielt stolt over?

Claes: - Kombinasjonen av alle de kuleste unge artistene, blandet med viktige generasjonslegender. The Cure og Mogwai på samme dag som Amyl & The Sniffers, Sunnan, Dove Ellis og Oklou. Geese, Lambrini Girls og Blood Orange samme dag som Wilco og Nick Cave. Dijon og Underworld på lørdagen. Må også nevne at det er veldig kult å ha den eneste Norge-konserten til Tomora (Aurora og Tom fra Chemical Brothers). Det blir en fest i Sirkus på fredagen!

Birgitte: – Ja, det er spesielt gledelig å endelig kunne presentere den brasilianske legenden Arthur Verocai (onsdag kl. 16.30 i Amfiet), fordi det har vært en mangeårig prosess å få til konserten. I år klaffet det endelig for oss og ikke minst for Arthur, som akkurat har fylt 81 år. «Øya har booket sin eldste artist», skrev NTB da vi annonserte ham, og det synes jeg i grunnen er ganske fint.

Øya-publikummet forventer gjerne å skaffe seg noen nye favorittartister i løpet av festivalen. Hvem tror du skaper en entusiasme mange vil snakke om utover høsten?

Maj: - Sailor Honeymoon, Oklou og Ea Othilde.

Claes: - Jeg håper og tror 2026 er året hvor både CMAT og Amyl & The Sniffers leverer legendariske konserter på hovedscenen, som vil løfte dem flere hakk i Norge. Jalen Ngonda er også en utfordrer her.

Agnes: - Jeg tror Dove Ellis er et navn mange kommer til å ta med seg etter årets festival. Om man er heldig og har rukket å skaffe seg et onsdagspass så er det verdt å merke seg Dove! Eller kjenne sin besøkelsestid og kjøpe festivalpass så får du med deg en fullpakket onsdag.

Birgitte: – Tror britiske Getdown Services vil være en positiv overraskelse for mange, de er rett og slett enormt gøyale live. Amyl and the Sniffers har jo spilt før, man vet at de gir alt på scenen. Ellers blir det veldig spennende å se hvordan artister og band som har gitt ut sterke album relativt nylig, som for eksempel Geese, Dijon og Ary, omsetter låtene til liveformatet.

For å finne nye favoritter hender det at man trenger tips fra innsiden. Hvilke navn på nederste halvdel av plakaten mener du selv flere bør få med seg?

Birgitte: – Selv gleder jeg meg gjerne mest til det som er på nederste halvdel, for med de største vet man jo ofte hva man får. Jeg skal i hvert fall sørge for å få sett Annahstasia, james K, Melody’s Echo Chamber, Reolô, Rochelle Jordan, Selma French, The APE og greske Σtella – og Nonne fra hjembyen min, Tromsø.

Claes: - Westside Cowboy var enormt bra da vi så dem live i Brighton i mai 2025, og siden det har de levert flere skikkelig kule singler. Har trua på albumet som kommer uka etter festivalen. Ellers er rapportene fra konsertene til franske Oklou også veldig lovende.

Maj: - Alle "nye favoritter" som spiller først på Hagen hver dag. Emma Semonia, Fuzzycat Organ Quartet, RIGLA, Elina Ijäs, Kaoroo, The APE, tre40fire og Andie Loui.

Agnes: - Ninajirachi på Klubben på fredagen bør man ikke gå glipp av. Også på fredagen spiller greske Σtella, det er bare å gjøre seg kjent med hennes nydelige sommerplater. Norske Hayeminol på lørdag har allerede bevist at de kan levere live, det gleder jeg meg til å se på Øya.

Publikum har ofte ulike preferanser for konsertopplevelse. Noen vil helt fram til barrikadene, noen vil tett på lydmannen og andre trives best på avstand. Har du en favorittplass i Tøyenparken å oppleve konserter fra?

Maj: - Det er sjelden jeg får tid til å se hele konserter. Et absolutt favorittøyeblikk hvert år, er å få med seg 10 minutter av headliner i Amfiet til venstre for scena når det begynner å skumre. Da får man oppleve både euforien og gleden blant publikum samtidig som man får god sikt til scena.

Agnes: - Det kommer jo veldig an på typen konsert! Jeg kan godt like meg midt i publikum på Sirkus, men snakker vi dagtid på Amfiet kan det være nydelig å sitte i Amfiet-bakken og lene seg tilbake! Er jeg i farta mellom to konserter liker jeg likevel å komme meg så nærme midten eller lydteknikerne som mulig for best mulig lydopplevelse.

Birgitte: – På Amfiet er det definitivt siden som vender mot Caltex, fotballbanen. Mye mer romslig enn motsatt side mot Vindfruen, og dessuten lett å komme seg langt frem uten å måtte bølle.

I tillegg til gode musikkopplevelser, hva er helt nødvendig for at du skal ha en fin festivaldag når du selv er publikummer på andre festivaler?

Agnes: - Et hyggelig festivalområde er en stor bonus for at det skal være fint å tilbringe hele dager på festival. Det å kunne oppdage nye områder på festivalen, sette seg ned med en kald øl, kanskje fine noe digg å spise. Det er en helhetsopplevelse, og vi er heldige som får invitere til nydelige Tøyenparken.

Maj: - Skikkelig digg mat og et koselig sted for litt skygge og et pust i bakken innimellom konserter.

Birgitte: – Egentlig bare de enkle tingene; at det er lett å få tak i drikke (inkl. vann), at det å benytte seg av toalettene er en noenlunde positiv opplevelse, at jeg kan spise god mat og finne steder å hvile beina. For meg er imidlertid musikkopplevelsen viktigst, jeg kan tolerere at mye annet er på halv tolv hvis de som står på scenen leverer.

Det er mange fine sommeruker igjen før Øyafestivalen er i gang. Kan du anbefale ei sommerskive som gjør ventetida litt bedre?

Birgitte: – Sade funker hele året, men kanskje aller best på sommeren. Akkurat nå holder jeg en knapp på Stronger Than Pride (1988). Av nyere ting kan jeg nevne СОЮЗ (uttales Soyuz) og albumet Krok, som kom i fjor. Funker som ei kule for både fans av instrumental jazz-adjacent musikk (f.eks. Sven Wunder, Surprise Chef) og de som setter pris på diverse brasilianske sjangre.

Maj: - Hannah Cohens Earthstar Mountain.