Hvilket ølglass er best for miljøet

Det kommer an på hvor mange av dem som havner i restavfallet.

Øyafestivalen var i 2019 var først ute med en ordning hvor vi tok i bruk gjenbruksglass i samarbeid med bryggeri (Ringnes) og vaskeri (Rene glass), uten egen logo. Vi startet altså en ordning hvor andre festivaler og arrangører kan bruke de samme glassene. At glassene blir brukt mange ganger er avgjørende for miljøeffekten. Etter at Øyafestivalen brukte gjenbruksglass i 2019, gjennomførte vi et forskningsprosjekt med NORSUS, Norsk Institutt for Bærekraftsforskning, med støtte fra Handelens Miljøfond for å undersøke den reelle effekten ulike typer festivalglass har på klima. Det korte svaret er at hva som er det beste glasset avhenger av hvor god festivalen er på å plukke og sortere avfall.

Rapporten Miljøvurdering av ølservering på festival av forskerne Kari-Anne Lyng og Irmeline De Sadeleer ble fullført på oppdrag fra Øyafestivalen i mai 2021, og beskriver resultatene av en miljøvurdering av ølservering med bruk av ulike typer ølglass på festivaler. Hovedmålet med prosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om miljøpåvirkningen til ulike løsninger for servering, og dermed bidra til redusert potensiell klimapåvirkning, og redusert plastforsøpling på festivaler og arrangement.

Forskningsprosjektet har sett på fire ulike glassalternativ: Gjenvinnbare engangsglass av polyproylen (PP), Gjenvinnbare engangsglass av polyethylentereftalat (PET), komposterbare engangsglass av polylaktat (PLA), og gjenbruksglass av PP, og løsningene har blitt analysert ved hjelp av to modelleringsmåter som representerer to ytterpunkter, noe som bidrar til å teste robustheten i resultatene.

Analysen er gjennomført for tre ulike kategorier ordninger på festival: Festivaler uten noen form for innsamling av glass, festivaler med innsamlingssystem (ofte kjent som pant), og festivaler med innsamlingssystem (pant) som i tillegg har et eget system for ytterligere oppsamling av glass som ligger på bakken, samt utsortering av glass som ved feil har havnet i restavfall (i Øyafestivalens sammenheng Natur og Ungdom).

Returgrader og svinn i analysen er basert på erfaringstall fra Øyafestivalen 2016-2019, med gitte pante- og gebyrsatser. Det er ikke vurdert hvordan endret pante- eller gebyrsats eventuelt vil påvirke resultatene.

RESULTATER

1 – Resultatene av analysene viser at følgende tre faktorer er viktige for klimapåvirkning fra ølglassene:

2 – Hvor mye ny plast må produseres per servering?

3- Hvor mye plast sendes til forbrenning?

4 – Hvor mye gjenvinnes og kan erstatte jomfruelig råvareuttak?

Det dette betyr i praksis, er at returgrad (hvor mange glass du får inn via pant og plukking, som deretter sorteres riktig for retur, fremfor å gå i restavfall) og svinn (hvor mange glass som går i restavfall, havner i naturen eller blir tatt med hjem) har stor påvirkning for hvordan ølglass påvirker festivalens klimaavtrykk. Forskningsprosjektets kvalitative vurderinger viser også at hvordan en festival organiserer et innsamlingssystem, kan antas å ha større betydning for risikoen for forsøpling enn hvilket glass som blir valgt for servering.

På bakgrunn av funnene anbefaler rapporten at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning, etablerer gode systemer for innsamling og oppsamling av glass slik at disse går tilbake til riktig kilde fremfor å havne i restavfall. Rapporten anbefaler også at festivalene har et system for å telle og logge både svinn og returgrad, uavhengig av hvilket glass de bruker i servering.

KONKRETE ANBEFALINGER

Rapporten leverer også noen helt konkrete anbefalinger:

Festivaler som i dag har et engangssystem (0% retur) (at så og si alt havner i restavfall) kan oppnå betydelig klimagevinst ved å innføre et innsamlingssystem og sende glassene til materialgjenvinning, for eksempel med en panteordning.
For festivaler som har et innsamlingssystem/pant (69% retur), men ingen ekstra oppsamling, gir engangsglass av PP og engangsplass av PET med minimum 50% resirkulert materiale best resultat.
For festivaler med innsamling og ekstra oppsamling (det som plukkes og sorteres ut av restavfall) er svinnprosenten betydelig lavere enn for de som ikke har det, gir gjenbruksglass av PP og engangsglass med PET med minimum 80% resirkulert materiale best resultat.
Sensitivitetsanalyser viser at svinnet for gjenbruksløsning må være under 15% for at dette alternativet skal være bedre enn engangsglass av PP med gjenvinningssystem.

HVA GJØR ØYAFESTIVALEN VIDERE?

Gjennom dette prosjektet har vi gjort og fått tallfestet flere viktige elementer, både når det gjelder miljøbelastning og logistikk. Vi har sett at vårt publikum er uhyre dyktige på å pante glass/levere tilbake gjenbruksglass – hele 69% av engangsglass og 78% av gjenbruksglassene blir levert tilbake til riktig sted av publikum, fremfor å havne i restavfall! I tillegg står Natur & Ungdom for at ytterligere 24% av engangsglassene og 10% av gjenbruksglassene ble sortert riktig gjennom å plukke disse fra bakken, og sortere de ut – for hånd – fra restavfall når de har havnet feil.

I snitt har Øyafestivalen som konsekvens kun hatt 5% svinn når vi har brukt engangsglass. I 2019, det første året med gjenbruksglass, hadde vi svinn på 7% der 5% av disse var glass som ble tatt med hjem som suvenirer, og kun 2% havnet i restavfallet. I tillegg hadde vi 5% som ble knust og måtte sendes til materialgjenvinning og bli nye glass, fremfor å bli sendt til gjenbruk. Vi gjorde oss mange gode erfaringer, og har satt som mål å redusere totalt svinn fra 12% til 8%, og har gode tiltak på plass for å nå dette målet neste gang vi arrangerer festival. Vi vil dermed være godt under grensen på 15% for at gjenbruksglass skal lønne seg. I tillegg viser vår publikumsundersøkelse at 96% av vårt publikum synes glassene er et godt miljøtiltak.

På bakgrunn av erfaringene fra 2019 og resultatene fra dette prosjektet, kommer Øyafestivalen til å fortsette å bruke gjenbruksglass, med stadig nye tiltak for og mål om redusert svinn hvert år.

ANBEFALINGER TIL BRANSJEN

Vi håper at bransjen i sin helhet tar rapporten som en oppfordring til å få på plass et integrert system for innsamling og oppsamling av glass, uansett hvilket glass en velger å bruke.

En av de viktigste faktorene knyttet til redusert miljøbelastning som er identifisert i denne studien, er nettopp svinn. Det anbefales derfor, både fra NORSUS og fra Øyafestivalen, at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning etablerer gode systemer for innsamling og oppsamling av glass, og sørger for at disse blir sendt tilbake til riktig materialgjenvinning. Det anbefales også at arrangører kvantifiserer og følger svinn og returgrad, uavhengig av hvilken glassløsning som brukes. Øyafestivalen vil i tillegg oppfordre leverandører til å være involverte og delaktige i denne prosessen.

Videre oppfordrer vi alle i bransjen til å se helhetlig på hvordan man velger glasstype, og å starte med å finne sitt eget utgangspunkt – hva slags festival er dere i dag, og hvor stort svinn har dere i dag? Å få oversikt over sin egen status quo er det beste utgangspunktet for å velge riktig type glass.

TAKK

Formålet med dette prosjektet har vært å belyse miljøperspektivet knyttet til løsninger for servering av drikke på festivaler. Når det skal tas en beslutning om hvilken løsning som skal velges, er det også nødvendig å se disse resultatene i sammenheng med andre forhold som økonomi og praktiske forhold.

Øyafestivalen retter en stor takk til Handelens Miljøfond for finansiering av prosjektet, til NORSUS og forskerne for et grundig og solid arbeid og godt samarbeid, og til de ulike aktørene som har bidratt med underlag, kompetanse og innspill til prosjektet.

Har du spørsmål?
Kontakt oss her

Les hele rapporten her

OR 18.21 Miljøvurdering av ølservering på festivaler